December 5, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

Please reload

Siste innlegg

To år (og 16 år)

December 10, 2018

1/10
Please reload

Utvalgt innlegg

Ganpati presenterer; daglig leder/styreleder Cathrine

September 29, 2017

 

Cathrine er oppvokst i Våler i Solør. Hun studerte i Trondheim og bodde der i ti år før hun flyttet til Oslo i 2006. Cathrine er samboer med Espen og sammen har de to små barn. Hun er utdannet statsviter, men har også utdannelse innen ledelse, sosialt arbeid og samfunnsøkonomi. Cathrine har tidligere jobbet med mye forskjellig, blant annet som renholdsleder på kjøpesenter, trumpetlærer, miljøarbeider/medelever på kollektiv for ungdom med rus- og adferdsvansker og  som rådgiver i Statistisk Sentralbyrå. Siden 2012 har hun jobbet i analysestaben til Akershus Fylkeskommune. Cathrine har reist mye og har alltid drevet med musikk, men småbarnslivet har gjort at hun har pause fra både backpackerlivet og trumpeten. Cathrine har mange års erfaring fra styrearbeid i organisasjoner, og har nå to styreverv i tillegg til vervet som leder i Ganpati Norge.

 

Cathrine elsker å reise, og har vært på mange ryggsekkturer i Afrika, Asia og Mellom-Amerika, både alene og sammen med andre. Hun har også reist rundt i India ved fire anledninger, noe som i følge henne er altfor få! Cathrine har besøkt Khajuraho tre ganger og vært i Tikri to ganger. Det er hennes vennskap med Aryan som er hele bakgrunnen for opprettelsen av Ganpati Norge. Til slutt i dette innlegget kan du se bilder fra noen av hennes turer til India.

 

Hva er det beste med Ganpati Norge og prosjektene dine, sett fra ditt ståsted? 

 

For det første gir det meg mye rent personlig. Helt siden jeg traff Aryan i 2003 har jeg ønsket å gjøre noe for barna i Tikri da jeg hele veien har hørt historier om hvor dårlig landsbyskolen der er. Ganpati Norge er derfor en mulighet til å gjøre noe jeg har drømt om så lenge. Og jeg får lære meg nye ting, som å lage hjemmeside! Det er jo ganske gøy.

 

I tillegg syns jeg det er så flott at man kan gjøre så mye med så lite penger. Det setter ting litt i perspektiv. Og vi er små og har også derfor mulighet til å vise konkret hva vi gjør og hvem som drar nytte av arbeidet vårt. Det gir en nærhet til "resultatet" som ihvertfall jeg setter stor pris på. Det at vi er små gjør også at vi er fleksible og raskt kan tilpasse oss behov og ta tak i situasjoner som oppstår. Og hver eneste krone vi får går rett til dem vi skal hjelpe. Det er ganske unikt.

 

Vi kan ikke redde verden, men vi gjør faktisk en stor forskjell for barn og familier i Tikri. De får kunnskap, erfaringer og muligheter de ikke ville hatt uten oss. Jeg håper også at jeg gjennom dette arbeidet kan lære barna mine at man både bør og kan hjelpe andre når man har mulighet til det. Det er fullt mulig å gjøre en stor forskjell i andres liv hvis man vil.

 

Jeg gleder meg MASSE til å dra ned på besøk til vinteren sammen med mamma (Torlaug) og Linn. Jeg gleder meg til å møte familien igjen, til å se skoleprosjektet og snakke med elevene  - og å treffe Vio, Vijay og Ravi og sammen med dem legge gode planer for vårt videre samarbeid. Det blir også interessant å se hvor langt tøyposeprosjektet har kommet for her er det mye spennende på gang - og vi skal selvfølgelig ha med oss masse klær som skal deles ut der nede. Det blir også veldig stas å endelig dra til India igjen - dette blir jo min femte tur!

 

Mye har endret seg siden min første tur til India; i 2003 jeg tok ut reisesjekker i banker uten en eneste datamaskin og det fantes så og si ikke mobildekning og fungerende internett utenfor de aller største byene. Nå er det minibank og wifi på "hvert gatehjørne" selv på små steder -  og til og med blant de fattigste er mobiltelefon ganske vanlig. Ser man bort fra det rent praktiske ved å reise i India er landet imidlertid i stor grad det samme; Kort sagt helt fantastisk. Fantastisk vakkert, slitsomt, herlig, frustrerende, vennlig, plagsomt, lærerikt, skummelt og trygt. Nevn et adjektiv og det passer (nesten) garantert som en beskrivelse. Total galskap, massiv "voldtekt" av sanseapparatet og så mangfolding at det er umulig å forklare til noen som ikke har vært der selv. Skal bli gøy å se hvordan mamma reagerer i møte med det....

 

 

 

Share on Facebook
Please reload

Følg oss
Kategorier