December 5, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

Please reload

Siste innlegg

To år (og 16 år)

December 10, 2018

1/10
Please reload

Utvalgt innlegg

Aryan og Swati sin historie

March 9, 2018

Aryan og Swati vokste begge opp under fattige kår. De giftet seg når Swati var 12/13 år og Aryan var ca 19 år. Ingen av dem hadde noe som helst de skulle ha sagt når det kom til ekteskapet da dette ble arrangert av foreldrene deres. De møttes heller ikke før bryllupet.

Swati hadde tre mislykkede svangerskap før hun ble mor til Prakash i en alder av 16/17 år. Deretter kom det to jenter og fire gutter til på løpende bånd; Sanjay, Roshni, Raju, Ishaan, Naveen og Priya. Da Swati var 26-27 år var hun mor til 7 barn under ti år. Deretter gikk det tre år før Anjana kom og tre år etter det igjen kom Poonam. Totalt 9 barn før hun var 35 år. Swati, Aryan og de ni barna bodde i et enkelt hus bygd av Aryan’s  far. Huset besto av et lite rom med lavt tak hvor Swati lagde mat til familien og et større rom bak hvor de alle sov.

Aryan var en snill og omsorgsfull mann. Dessverre ble dette utnyttet av flere i landsbyen og han ble også dårlig behandlet av sin egen familie. Aryan jobber hardt og ærlig og brukte inntekten sin fornuftig. Mange indiske menn drikker mye alkohol og slår konene sine, men slik var ikke Aryan. Aryan kjørte sykkelrickshaw som han leide i turistsesongen, han påtok seg forefallende arbeid i lokalsamfunnet og i Delhi og arbeidet med jordbruk. Arbeidet med turister gjorde at han kunne noe grunnleggende engelsk. Aryan var opptatt av utdanning og var oppgitt over den dårlige undervisningen på landsbyskolen.

Om Aryan’s første møte med Cathrine i 2003 kan du lese mer om her. I 2005 dro Cathrine tilbake til Khajuraho og fant Aryan. Hun, foreldrene hennes og søsteren hennes ville hjelpe Aryan litt og ga han litt penger. Aryan svarte med å invitere Cathrine hjem til seg og dette ble det første møte mellom Cathrine og familien. Pengene han fikk brukte Aryan på å kjøpe sin egen sykkelrickshaw, blant annet. Han fortalte at han ønsket å bygge seg nytt hus.

 

Aryan jobbet hardt og sparte alt han kunne. Han søkte også om land til familien. Han fikk tildelt et område til å bygge hus, og to landbruksområder. Ett av disse delte han med sin bror, men Aryan var nøye på å føre opp alle barna og Swati på skjøtet. På bildet under ser dere en av sønnene ved det største landområdet de eier (de eier ca halvparten av området-den andre halvparten tilhører Aryan’s bror).

Da Cathrine kom tilbake i 2011 bodde familien fortsatt i det gamle huset. Aryan selv var i Delhi og jobbet. Det Cathrine ikke visste, og ikke fikk vite før nylig, var at Aryan hadde begynt å bygge nytt hus til familien. Også denne gangen ønsket Cathrine og familien hennes å hjelpe Aryan og ga han litt penger. Disse brukte han til å ferdigstille huset og kort tid etter kunne familien flytte fra det falleferdige huset sitt. Pengene som ble igjen ble brukt på å kjøpe mer land.

Aryan jobbet hardt, men med synkende turisme ble det små inntekter og lite mat. De begynte med geitehold i 2010, og selv om dette ga dem melk var det lite inntekter å hente med 2 geiter. Mye hardt fysisk arbeid og lite mat over lang tid gjorde at Aryan ble veldig svak. Høsten 2014 ble han syk, og familien hadde ikke råd til medisiner og legetilsyn. Aryan var i starten av 40-årene da han døde og etterlot seg enke og 9 barn mellom 3 og 18 år. Noe av det siste Aryan gjorde før han døde var å sende sin eldste datter Roshni på syskole. 

 

Etter at Aryan døde maktet ikke familien å bruke begge jordbruksområdene, og Roshni måtte slutte på skolen. De fikk overhode ingen hjelp av Aryan’s brødre. En av brødrene bor kun 2 hus unna og klarer seg veldig fint. Hvordan han hadde- og fortsatt har- samvittighet til å ikke bare unnlate å hjelpe men faktisk ødelegge for Swati og barna er for oss en gåte... Alle barna måtte hjelpe til for å skaffe mat, men de klarte ikke å skaffe seg nok å spise. Høsten 2016 tok barna kontakt med Cathrine, som igjen kontaktet Vio og Vijay. Da de kom opp til Tikri første gangen møtte de en feil-og underernært familie, og det sto særlig dårlig til med mor.

Swati og barna hennes har nå nok å spise, de er fortsatt tynne, men friske og de har muligheten til å jobbe hardt for å bedre livene sine. De aller fleste av barna har virkelig grepet denne muligheten og familien setter sin ære i å gjøre sin del. De verken forventer eller forlanger noe, men er ydmykt takknemlig for den hjelpen de får. Det er ett unntak her dessverre, men det overrasker ikke Cathrine som har kjent familien lenge. Vijay håndterer dette og det er jo fortsatt håp om at det kan snu.

 

Vi tilbrakte en uke i Khajuraho i februar/mars 2018. Vi har mye oppe i Tikri hos familien, og tok de med til det årlige markedet. Vi lekte og lo med barna, mimret litt og hadde alvorlige samtaler med både Swati og barna- og fikk møte Swati’s 65 år gamle mor. Alle de eldste barna har sagt noe om hva de ønsker seg for framtida og vi hjelper dem med formell og uformell utdanning på veien. Maten vi fikk av familien etter å ha «lekt Holi» med barna (kasta fargepulver for å feire fargefestivalen Holi) er forøvrig Indiaturens klare kulinariske høydepunkt! 

Barna har nå mulighet til utdanning, og ikke bare disse barna: Skoleprosjektet vårt er i prinsippet åpent for alle som trenger å være der og Aryan’s barn er i klart mindretall blant elevene. De er likevel de av elevene våre som har høyest oppmøte; Swati er nøye på at alle skal delta. Dvs den eldste har man gitt opp å få til å komme, og nest eldste sønnen arbeider nå i Delhi. Men de andre 7 går ikke glipp av en time uten meget god grunn. Alle barna har gjort store framskritt, men det som vi har lagt spesielt merke til er endringen hos Swati (som forøvrig er jevngammel med Cathrine); En ting er at hun ser friskere ut, men hun går med hevet hode og åpent blikk og er ikke redd for å snakke til oss og ytre sin mening. Det er en styrke og selvfølelse hos Swati nå som Cathrine aldri har sett hos henne før. Vi ønsker henne og barna alt godt og håper å se dem igjen om ikke altfor lenge.

 

Vi har ikke sagt noe om hvilken kaste de tilhører- men for dere som måtte lure på det er de ikke kasteløse, men likevel lavt nok i systemet til at mange i landsbyen anser dem for å være urene - noe som selvfølgelig har gitt familien noen utfordringer.

 

Støtten til Swati og barna hennes fortsetter å være finansiert fullt ut av Cathrine og hennes familie. 

 

 

 

 

Share on Facebook
Please reload

Følg oss
Kategorier
Please reload

Arkiv
  • Facebook Basic Square
Relaterte innlegg