December 5, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

Please reload

Siste innlegg

To år (og 16 år)

December 10, 2018

1/10
Please reload

Utvalgt innlegg

Incredible India

March 29, 2018

I dette innlegget skal vi forsøke å si noe om India, og litt om de delene av Indiaturen vår som ikke handlet om organisasjonens arbeid. Dette var tross alt en tur som er 100% finansiert av egne midler så vi tok oss tid til å vise Torlaug noen andre steder enn Khajuraho. Turen varte i 15 dager, og vi besøkte Delhi, Khajuraho, Varanasi og Agra. Vi reiste med nattog mellom disse byene, og i utgangspunktet skulle vi ikke bruke andre transportmidler. Slik ble det ikke da - og den historien kan dere lese lengre ned.

 

Vi brukte et par dager i Delhi (og plukket opp vår første mageinfeksjon der), tok nattoget til Khajurajo og tilbrakte seks dager der før vi tok nattoget til Varanasi. Varanasi er et magisk sted hvor hele livet foregår i full offentlighet. Her brenner likbålene 24 timer i døgnet, og rett ved leker smilende barn med drager i vinden. Det er konserter og bønn, rituelle bad, hellige menn og folk og fe i alle aldre som bare "henger". Det praktiseres yoga og meditasjon - og overalt langs elvebredden er det turister fra fjern og nær. Det er egentlig ikke mulig å beskrive Varanasi på en måte som får folk som ikke har vært der til å forstå hva det dreier seg om. Vel.... det gjelder vel hele India i grunn. Dette var Torlaugs første tur til India, og endelig skjønner hun hva Cathrine mener når hun sier "nevn et adjektiv så passer det" og "det går egentlig ikke an å forklare hvordan det er å være der". For det går egentlig ikke an. Men vi skal gjøre et forsøk.

 

India er alt - kanskje ikke samtidig, men du trenger ikke bevege deg langt. Det er galskap  - og så får man lyst til å si at det er galskap på en god måte, men det er ikke bare det. Det er motorsykkeltempler, usannsynlig god mat, rampete apekatter og brutal fattigdom, vanvittig rikdom, kastesystem og undertrykkelse. India er vold, gatebarn og utrolig snille mennesker.  Ting tar så fryktelig lang tid - og ting skjer så plutselig at man ikke rekker å få det med seg. "Folk flest" mangler tilgang på toaletter  - så man kan også si at India er en eneste stor dass. Samtidig har de alle disse vakre historiske bygningene og mektige fortene, gjerne halvveis «nedgravd» i søppel og skit. Det er fryktelig trangt om plassen, forurensningen er ekstrem og det er bare å gi opp alle ideer om personlig rom - men det er også villmark, landsbygd og forfriskende frisk luft. Det er mange store oppriktige smil og varme hjerter, men du kan ikke egentlig stole på noen du møter eller det du blir fortalt (men faktisk farlige situasjoner er veldig sjeldne). Det er en stor andel analfabeter i India også i dag, men "alle" har mobiltelefoner, er på Facebook og vet godt hvem Harry Potter «er». Kulturen er full av (for oss) rare skikker, leveregler og overtro og landet har et byråkrati som kan gjøre et (tilsynelatende) enkelt besøk på et postkontor til en tålmodighetsprøve av dimensjoner. Det er folk, kuer, bøfler, geiter, hunder, katter, biler, motorsykler, traller, kameler, lastebiler, busser og rickshawer i et eneste stort salig kaos og av og til kjennes det ut som indere ikke er i stand til å gjøre noe som helst uten å skape et støyende inferno. Men de har også et forbausende godt organisert og vidtrekkende togsystem som gjør reising både behagelig, rimelig og trygt (selv om det for uinnvidde er komplett umulig å skjønne hvilken billettskranke man må bruke for å få tak i den billetten man trenger). India er kontrastenes land og til tider et massivt angrep på både sanseapparatet og forstanden. Men å være i India gir også en litt rar frihetsfølelse og mestringsfølelse som man nok ikke får så mange andre steder. Vi skal ikke engang prøve oss på å forklare hvorfor det er slik. Det går ikke an å være likegyldig til India. Kjærlighet eller hat; enten eller - men garantert ikke likegyldighet. For Cathrine og Linn var turen et gledelig gjensyn med Indias fascinerende vesen. For Torlaug var det et første møte med en verden hun ikke kunne forestille seg på forhånd på tross av alle reisefortellingene hun har hørt derifra. Og hun både var og er dypt hoderystende fascinert!!

 

Vi hadde to netter i Varanasi, og her brukte vi mye tid langs elvebredden - eller ghatene som det heter. Vi besøkte et legekontor, la igjen penger på et ukjent antall apotek og hadde flere nær-døden-opplevelser med den store apefamilien som bodde ved hotellet vårt. Det er andre ting å se i Varanasi enn ghatene, men for et såpass kort opphold er det nok for det skjer så mye på ghatene. Å rusle rundt der eller bare sitte å se på alt som foregår er en stor opplevelse. Varanasi er kanskje mest kjent for kremasjonene, for her brennes likbål døgnet rundt. Vi satt og fulgte med på en kremasjon av en gammel høykastemann, med alt det innebærer av ritualer - og vi satt der helt til hodet og føttene ramlet inn i bålet. Det høres jo merkelig ut at man kan sitte der å se på noe så privat. Men når man er der er det helt naturlig. Men man må jo ha respekt for situasjonen- og å ta bilder fra kremasjonsghatene er selvfølgelig ikke innafor.

 

Vi ble også litt dårlige igjen mens vi var i Varanasi, derav legebesøket. Ikke så plutselig og intensivt som matforgiftningen vi plukket opp i Delhi - og som slo ut i full konsekvens mens vi ventet på toget på togperrongen der. Men det var likevel helt tydelig at vi hadde plukket opp ettellerannet nytt (2,5 uke senere testet Cathrine positivt på ikke mindre enn 3 ulike bakterielle mageinfeksjoner). Legen vi besøkte I Varanasi har Linn og Cathrine besøkt før - og nå som sist veivet han med pekefingeren og ga streng beskjed om at vi ikke spiste godt nok og skrev ut en haug med piller og pulver med (delvis) tvilsomt innhold. Han konstaterte dessuten at Torlaug var den som var i best form av oss - til Cathrine og Linns store ergrelse (det var formen til Torlaug som utløste Cathrine og Linn sin diktatorbeslutning om at NÅ skulle alle til legekontoret......)

 

Etter tre dager i Varansi dro vi til Agra for å se Taj Mahal og Agra Fort. Turen dit skulle foregå med tog, men sånn ble det ikke helt. Vi, og en annen turist, havnet på feil tog - selv om vi spurte andre om vi var på riktig tog og selv om den andre turisten hadde med seg en lokal gutt fra Varanasi som «guide» på togperrongen. Vi oppdaget det akkurat for sent til å komme oss av toget - og våre medpassasjerer gjorde alt de kunne for å hjelpe oss. De kommanderte Cathrine til å dra i nødbremsen - og Cathrine og flere andre hang og slang i disse nødbremsene i det vi passerte det toget vi egentlig skulle ta. Nødbremsene hadde null effekt; Kanskje ikke så rart de ikke fungerer når de brukes til slikt? En av medpassasjerene våre mente det var trygt å hoppe av i fart da toget ikke gikk sååå fort, men vi var uenige i det og ble på toget i 50 minutter i retning bort fra Agra..... På neste stasjon var det bare å komme seg av og praie en rickshaw og ta turen tilbake til Varanasi. Med ingen ledige plasser på tog de neste dagene endte vi opp med å ta taxi til Agra. Det tok oss 11 timer, og selv om det selvfølgelig ikke var gratis så ble vi heller ikke veldig blakke (taxi kostet ca 1800 kroner til sammen inkl bompenger- togbillettene våre kostet 75 kroner for oss alle tre......). Det var en overraskende behagelig tur og sjåføren vår kjørte veldig forsiktig OG vi kom frem til Agra akkurat i passe tid - og til og med før toget vårt (som var akkurat ikke nok forsinket til at vi rakk det da vi kom tilbake til Varanasi). Til syvende og sist kan det hende at å miste dette toget var det beste som kunne skje.

 

Taj Mahal var selvfølgelig imponerende, og det samme var Agra Fort. Likevel - dette er godt polerte og turistifiserte destinasjoner og i den store indiske sammenhengen setter det derfor ikke særlige spor etter seg. På ettermiddagen dro vi videre til Delhi (en togtur på 1,5 time med indisk hurtigtog). Tilbake i Delhi hadde vi en hel dag før flyet gikk - og denne dagen gikk med til å besøke en organisasjon som jobber med gatebarn og gjøre litt shopping for oss selv og de som ventet hjemme. Og ikke minst ble det tid til mye skravling og henging på takterassen på hotellet. Ingen av oss hadde særlig lyst til å dra hjem, men hjem måtte vi - og det var i grunn litt greit å dra også. Men flere India-turer - ja det blir det garantert!! Men; Neste gang er det mulig herr Wasa og Fru Kavli blir invitert med slik at Linn og Cathrine slipper et tredje nattog fra Delhi med matforgiftning (den eneste India-turen Cathrine og Linn har hatt sammen før begynte nemlig akkurat på samme måte som denne...).....

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Please reload

Følg oss
Kategorier