December 5, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

Please reload

Siste innlegg

To år (og 16 år)

December 10, 2018

1/10
Please reload

Utvalgt innlegg

Det er dyrt å være fattig

May 29, 2018

og det er minst like sant i India som i Norge. Det er alltid billigere å kjøpe store kvanta, og det blir billigere om man kan kjøpe ting når det er salg. For Aryan*’s familie er det særlig to ting de med fordel kan kjøpe et helt års forbruk av om gangen; krydder og hvete. Da trenger de ikke bare penger til innkjøp, men også mulighet for oppbevaring. Vi kjøpte et helt års forbruk av krydder da vi var på besøk i mars- og sørget for bokser til oppbevaring. Vi ga dem også to store aluminiumsbokser som hver kan romme 400 kg hvete.

 

 

Med den siste utbyggingen de gjorde har de nå også plass til å oppbevare alt trygt under tak og samtidig ha plass til å leve (geitene har flyttet ut). Når det gjelder hvete er det slik at bøndene selger alt korn til statens kornlager kort tid etter innhøsting. Får de ikke kjøpt når det er på salg fra bøndene i området må de kjøpe mel istedet for korn. Aryan*’s familie trenger ca 800 kg hvete i løpet av et år. I mai prioriterte de å kjøpe 100 kg hvete av pengene de fikk fra oss. De har ingen avling selv i år så de fikk også noe penger fra staten som de blant annet brukte på å kjøpe ytterligere 100 kg hvete. De får også hvete fra staten siden de er klassifisert som en familie som lever under fattigdomsgrensa, men likevel mangler de ca 200 kg hvete før de har nok til et helt år. Muligheten til å kjøpe hvetekorn er årsaken til at vi investerte i de store aluminiumsboksene og familien fikk derfor litt ekstra penger til hvete i mai. Pengene de sparer på å ha kjøpt hvete og krydder for et år skal gå til å betale ned på gjelden de har til strømselskapet.

 

Familien fikk som nevnt litt penger av staten nå i mai, og i tillegg til å kjøpe hvete kjøpte de stoffer slik at de to eldste jentene kunne få nye klær. Klærne syr den eldste jenta, Roshni*, - med symaskinen hun har fått av oss. Roshni* gikk tidligere på syskole, betalt av oss, men skolen ble dessverre stengt før hun tok eksamen. Men å sy klær har hun lært likevel, og vi hører at hun er ganske så dyktig også. 

 

Det er litt andre nyheter fra familien også - nest eldste sønnen er hjemme for tiden da det ikke er sesong for arbeid for han i Delhi. Han har klart å skaffe seg arbeid på en restaurant og kan bidra til husholdningen mens han bor hjemme. For 4 av de andre ungene (Raju*, Priya*, Anjana* og Poonam*) er det skole/utdanning som er i fokus og vi får rapporter om at de alle jobber hardt og følger opp skolearbeidet.  Den yngste gutten er travelt opptatt med å passe egne og naboenes geiter, mens eldstemann tar strøjobber i området. Den siste gutten, Ishaan*, har jobbet (som lærling) på et trykkeri i Khajuraho siden mars og trives veldig godt med det. Han er bare 17 år og har 8-årig grunnskole, men han ønsker ikke å ta mer utdanning. Vi er derfor veldig glad for at Vijay har hjulpet han med å få denne jobben. 

 

Når det gjelder landområdet så venter vi fortsatt på papirer.....vi ønsker ikke å betale korrupsjonspenger så dette tar fryktelig mye tid å få orden på. De offisielle registerne er nå i orden, men familien trenger de fysiske landbøkene før de kan be kommunen om å måle opp området, kaste ut de som har okkupert landområdet og selv dyrke på jorda si...men vi gir ikke opp og håper vi får dette i orden slik at familien kan sette avling der til høsten.

 

 

 

Share on Facebook
Please reload

Følg oss
Kategorier
Please reload

Arkiv
  • Facebook Basic Square
Relaterte innlegg