December 5, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 2, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

Please reload

Siste innlegg

To år (og 16 år)

December 10, 2018

1/10
Please reload

Utvalgt innlegg

For en forskjell

December 2, 2019

 

For 17 år siden møtte Cathrine en fattig sykkelrickshawmann som rett og slett stjal hjertet hennes. 2 år senere var Cathrine tilbake og ville forsøke å hjelpe han litt. Hun sporet han opp og denne gangen ble hun invitert med hjem til familien hans og fikk se de vanskelige kårene han, kona og de 7 barna levde under- og fikk høre om den dårlige skolen i landsbyen hvor barna aldri lærte å lese og skrive. Pengene han fikk brukte han på å kjøpe sin egen sykkelrickshaw.

Noen år senere var Cathrine tilbake sammen med samboeren sin. De dro opp til landsbyen og møtte familien. Livet var tøft og Aryan* selv hadde sett seg nødt til å dra til Delhi og søke arbeid. Pengene han hadde klart å spare var brukt på nytt «hus» men det var ikke ferdig så familien med 9 barn bodde fortsatt i et knøttlite rom med veldig lav takhøyde. De fikk knapt plass der inne alle sammen. Hjelpen de fikk denne gangen ble brukt på å gjøre ferdig det nye huset; et rom som var større og med god takhøyde, men som fortsatt manglet dører.

Aryan* jobbet hardt, men det var vanskelig å få endene til å møtes. Han døde i 2014, pga sykdom, underernæring, hardt arbeid over tid i kombinasjon på manglende helsehjelp (familien hadde ikke råd til å ta han til legen). I kaoset som oppsto mista familien telefonnummeret til Cathrine, og fant det ikke igjen før 2 år senere. Da ringte de- og Cathrine fikk vite om Aryan’s* død.
 

Cathrine tok kontakt med Vio og Vijay og de dro opp til familien for å finne ut hva som hadde skjedd og hvordan det sto til. Beskjeden tilbake til Cathrine var brutal; familien manglet ALT og var underernærte og i dårlig form-og da særlig mor.

Cathrine og Torlaug med familie bestemte seg for å hjelpe familien langsiktig med mål om å gjøre dem selvhjulpne. Men først måtte grunnleggende behov dekkes og de måtte spise seg sterkere. Ungene måtte lære å lese/skrive og de eldste måtte hjelpes så de klarte å finne jobb.

Sakte med sikkert bedret man levekårene til familien- delvis med støtte fra Cathrine og Torlaug, og delvis med det familien selv klarte å tjene. Alt arbeid ble gjort av familien selv, med råd og veiledning fra Vijay. Vijay hjelp dem også med å søke støtte fra staten til noen av forbedringene, og tok seg av det praktiske knyttet til å få orden på landområdene familien eier men har mistet tilgangen på. Som lavkastefamilie har de blitt lurt og utnyttet av andre i landsbyen.

 

 

I dag er ikke huset deres til å kjenne igjen. Fra å ha kun et rom uten dører, har de nå to rom med låsbare dører, og en innmuret gårdsplass som delvis er under tak; der har de kjøkkenet og geitene sine. De dyrker litt grønnsaker i en del av gårdsplassen og på taket til kjøkkenet/geitehuset. Mursteinene de har brukt har de i stor grad laget selv- og noe av taket er gjenbruk fra det gamle sammmenraste huset.

Ingen av barna/ungdommene er analfabeter og alle jobber (i varierende grad) eller går på skole. De to eldste gutta har giftet seg og tar seg av egen familie. De har nå første hveteavling på et av landområdene de mistet tilgang på, og etter planen vil de få tilgang på landområde nummer 2 til våren. De har vifte, senger, kopper og kar, tre stoler og varme tepper. Det er fortsatt enkle kår, men himmelvid forskjell. Familien åpner huset sitt for barn/ungdommer i landsbyen 4 ganger i uka for hjelp med skolearbeid og lesing/skriving og lokalmiljøet respekterer dem. Og det selv om de lar kasteløse barn komme inn i huset for skole (dette er egentlig helt utenkelig i et så tradisjonelt miljø).

Det går så bra nå at Cathrine og Torlaug nå vil redusere det månedlige beløpet familie får og sende pengene direkte til Mor i familie (så fort ID-kort og minibankkort er på plass). Frem til nå har Vijay hatt kontroll på pengene til familien.  Cathrine og Torlaug fortsetter å jobbe med landområde 2 og bistår når det gjelder liv og helse. Når landområde 2 er ordnet vil støtten reduseres mer. En viktig grunn til å beholde månedlig støtte en stund til

er å forhindre at den siste gutten i familien må slutte på skolen for å tjene penger; jo lengre han blir på skolen, jo bedre muligheter vil han, og familien, ha på lang sikt.

Det er alltid like koselig å besøke dem- og se endringene ikke bare i de konkrete fysiske omgivelsene, men også i holdning og fremtidstro. Og maten og teen vi får servert er alltid himmelsk god! 

 

 

Share on Facebook
Please reload

Følg oss
Kategorier
Please reload

Arkiv
  • Facebook Basic Square
Relaterte innlegg
Please reload